Blog

Lover, avtaler og utenlandskabler med høy kapasitet har lagt grunnen for de strømprisene vi har i dag. Når man toppet det med en krig og kontinentets avhengighet av russisk gass tok det helt av.

Men egentlig startet krisen før det. Prisene steg voldsomt i Norge før krigen brøt ut.

Tyskland, Sverige og flere land tok en radikal beslutning om å legge ned sine atomkraftverk etter å ha bli skremt av Fukushima ulykken. Beslutninger tatt på politisk nivå uten alt for mye konsekvens tenking. Erstatningen skulle være grønn vindkraft og solkraft. Vel og bra, men dette er dyr energi og den virker kun når det blåser eller solen skinner. Det gjør det sjelden en kald vinterdag.

Da fyrer man opp gasskraften, og når gass ikke er tilgjengelig, kullkraft. Ikke så miljøvennlig akkurat, og veldig dyrt.

Vannkraft – vårt arvesølv

Her i Norge er vi heldige og har vannkraft. En ressurs vi har utnyttet i over 100 år. Den er stabil, miljøvennlig, lett å regulere, og alltid tilgjengelig. Den perfekte energiforsyning. Vannkraften var den viktigste faktoren i norsk industribygging, og den har gjort det behagelig å bo i dette kalde landet.

Men så lager politikerne lover og inngår avtaler og plutselig forsvinner hele vårt fortrinn over natten.

Nå er det et massivt krav om endringer for å holde prisen på et nivå gunstig for industri og befolkning. Dette er fullt løsbart ved å introdusere egne priser for innland og eksport. Man må nok forhandle litt med EU og endre noen lover, men det er først og fremst politisk vilje som må til.

En vilje som er fullstendig fraværende. Andre EU-land har regulert sine innenlandsmarked, men Norge vil som vanlig være flinkest i klassen.

Grønne prosjekt

Det er en annen grunn til at politikerne vil opprettholde de høye prisene. Med høye priser kan de presse ned forbruket og få igangsatt sparetiltak. Og det viktigste er at de må ha finansiering for sine grønne prosjekt. Nordsjøen, og helst fjellet og, skal fylles med vindmøller som krever høye elpriser for å være lønnsomme. Enorme batterifabrikker skal bygges. Fabrikker som krever enorme mengder energi som må subsidieres. På toppen av det hele tillater politikerne bygging av enorme datasentre som særlig etter introduksjonen av KI vil sluke enormt med kraft.

For å dekke inn dette må elprisen være høy. I stedet ofres den etablerte industrien og befolkningen.

Og så har vi de grønne luftslottene som politikerne liker a bygge. Elektrifisering av sokkelen. Et strømsluk som koster utallige milliarder. Og som ikke vil redusere det totale CO2 utslipp med et gram, bare flytte det ut av Norge. Så kan våre politikere stå rakrygget i Brussel og si; vi klarte våre mål. Det gjør nok ikke de landene som mottar gassen.

Tilbake i Norge har vi da klart å produsere ett permanent underskudd på strøm, og permanent høye priser.

Hva er alternativet

Alternativet er, om ingeniører og økonomer hadde fått lov å delta i beslutningprosessene: dropp vindmøller, dropp grønne luftslott. Lag skatteregler som gjør det lønnsomt og modernisere allerede utbygget vannkraft og fordelingsnett. Vurder flere konsesjoner for vannkraft. Reguler eksporten, og bygg et solid fordelingsnett, spesielt nord-sør.

Dette vil gi Norge tilstrekkelig energi, kanskje også for noen strømslukende datasentre, og det vil holde forbrukerprisene nede. Det er på tide å sette i gang en reell debatt om hvordan energilandet Norge i fremtiden skal se ut, og hvordan det grønne skiftet skal gjennomføres på en fornuftig måte.