Morgenstjernen serien
Ulvene fra evighetens skog, Det tredje riket, Nattskolen, Arendal
Jeg har nå lest de 5 første bøkene i Morgenstjernen serien: Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog, Det tredje riket, Nattskolen, Arendal. De som har lest Min Kamp bøkene vil straks kjenne igjen det Knausgård’ske. Mye tanker og snakk. Men nå med et helt annet persongalleri.
En gjenganger er den enorme stjernen som plutselig dukker opp på himmelen, og underlige ting som derav følger. Det er mange menneskers skjebne som beskrives, og som vanlig er Knausgård veldig flink til å formidle deres liv og tanker.
Og de underlige tildragelser med de udøde skaper unektelig en spenning i bøkene som pirrer leserens fantasi og er med på å drive det videre. Helt til Arendal. Arendal avviker fra dette temaet og må kalles en helt ordinær skildring av en middelaldrende mann som ønsker å flytte fra kona til fordel for elskerinnen. Jeg er redd den må klassifiseres som direkte kjedelig.
Kritikerne sier at siste bok i serien, Jeg var lenge død skal vende tilbake til det opprinnelige, men jeg er usikker på om jeg gidder å lese den.
Min Kamp
Jeg er skeptisk til alt som hauses opp og ventet lenge med å lese Min Kamp. Men jeg ble positivt overrasket. Bok en hørte jeg som lydbok i bilen. Spilleren min klarte å mikse rekkefølgen på kapitlene, uten at jeg la merke til det, og uten at det gikk ut over opplevelsen.
Bok 2 og 3 var og fengende takket være Knausgårds unike evne til å formidle menneskers tanker og stemninger.
Men så, ved bok 4 begynte det å bli temmelig kjedelig. Den handler i prinsippet om en ung manns problemer med tidlig sædavgang, og det er det. Blir nok siste boken jeg leser i den serien.
Discover more from Hjortelusfrue
Subscribe to get the latest posts sent to your email.